INP Melhus

  Næringsplan eller ønskeliste? Melhus kommune utarbeidet egen Næringsplan for 2025–2027. Det er positivt – en kommune i vekst trenger retning for hvordan man skal skape flere arbeidsplasser, utvikle lokalt næringsliv og gjøre kommunen attraktiv for etableringer. Men når man leser planen, sitter man igjen med en litt merkelig følelse: Mange gode ord, men lite om hva som faktisk skal gjøres. Planen er i stor grad et strategisk dokument, og konkrete tiltak behandles ofte i egne oppfølgingssaker. Likevel burde den gi tydelige signaler om hvilke satsinger kommunen faktisk vil prioritere. Uten dette risikerer planen å bli et dokument som sier alt riktig – uten at særlig mye faktisk skjer. Vi skal «legge til rette», «styrke samarbeid», «skape innovasjon», «bidra til bærekraft» og «utvikle nye arbeidsplasser». Det er vanskelig å være uenig. Problemet er bare at det står lite om hvordan dette faktisk skal gjøres. Det minner litt om nyttårsforsetter: Alle vil trene mer, spise sunne...

Folkemøte om utvikling på Hovin – eller kunsten å planlegge uten å bygge Mandag 16. mars var det folkemøte på Hovin samfunnshus. Temaet var revisjon av kommuneplanens arealdel – altså planen som bestemmer hvor det kan bygges i kommunen i fremtiden. Det betyr at vi i praksis ikke har mulighet til å fornye boligmassen eller legge til rette for vekst. Kommunen stilte med planleggere og et ønske om innspill fra innbyggerne. Jeg refererer ett innlegg fra en innbygger som elsker bygda si og gjerne skulle bodd der til hun var 100 år, men slik det er nå ser hun at forholdene ikke er tilrettelagt for det. Hennes innlegg: «Jeg ønsker å løfte et viktig spørsmål: Hvordan skal bygdesenteret vårt faktisk utvikles fremover? I KPA 3.4.2 står det at kommunen legger opp til 0-vekstområde samtidig er det. Vi trenger boliger som er lettstelte, moderne og i riktig størrelse, slik at både unge, barnefamilier og eldre kan bo her. Uten slike tilbud vil folketallet stagnere eller falle. I tillegg må ...

  Helseplattformen i Melhus – digitalt kinderegg eller kommunal nøtt?                                            Da Melhus kommune tok i bruk Helseplattformen våren 2024, var ambisjonene høye. Systemet skulle gjøre hverdagen enklere for helsepersonell, samle journaler på ett sted og styrke samarbeidet mellom sykehus, fastleger og kommunen. Kort sagt: Mindre rot – mer pasient. Men som mange har erfart med store datasystemer: det blir ikke alltid helt slik i praksis. Ifølge rapporter fra Kommunal Rapport opplever helsepersonell at Helseplattformen tar tid fra pasientarbeidet og skaper ekstra arbeidsbelastning. Datatilsynet har også gjennomført tilsyn med kommunen og varslet om pålegg for å sikre korrekt bruk av systemet. Fra politikere er det derfor blitt stilt flere spørsmål om de økonomiske konsekvensene kommunen årlig må bære - og vist bekymring for hvordan systemet faktis...

Ikke snakk ned Horg sykehjem før fakta ligger på bordet Debatten om framtiden til Horg helse- og omsorgssenter har den siste tiden tatt en retning som bekymrer flere. Før kostnadsberegninger og konsekvensanalyser er ferdige, omtales sykehjemmet allerede som et problem – med lekk tak, dårlige dører og vinduer og stort vedlikeholdsbehov. Samtidig trekkes det fram utfordringer med rekruttering og sykefravær. Det er riktig at bygget trenger oppgraderinger. Men det må også sies tydelig: Når et kommunalt bygg har fått forfalle gjennom mange år uten nødvendige investeringer, er det ikke de ansatte eller beboerne som har ansvaret. Vedlikehold og prioriteringer ligger hos kommunen. Når vedlikehold og oppgraderinger utsettes i over 16 år, blir konsekvensene synlige. Da er det urimelig å bruke dette som argument for å legge ned et tilbud som har vært viktig for både beboere, ansatte og lokalsamfunnet. Midt i debatten står ansatte som hver dag gjør en avgjørende jobb for noen av de mest sårbare ...

  Kjære Trøndelag fylkes­kommune – vi på Ler har tyde­ligvis hatt det altfor enkelt Jaha. Så var det tid for enda en prisøkning på kollektivtransporten i år. For oss som bor på Ler i Melhus må vi vel bare beklage at vi har reist altfor billig, altfor miljøvennlig og altfor praktisk. At enkeltbilletter og periodebilletter øker i pris – greit nok, det er dyrtid. At rabatter reduseres og aldersgrenser justeres – det svir litt mer. Men å begynne å pirke i sone A igjen? Der begynner det å ligne et slags kollektivt eksperiment. I 2021 ble sone A utvidet, og plutselig kunne vi i Malvik, Stjørdal og Melhus reise litt mer sømløst. Det føltes nesten… moderne. Litt fremtidsrettet. Litt sånn «vi satser på miljø og sammenhengende bo- og arbeidsmarked». Men nå vurderer man altså å gjeninnføre den «opprinnelige indre sone A». Oversatt til vanlig norsk: Det skal koste mer å bo litt utenfor bykjernen. For oss på Ler betyr det i praksis: «Så flott at dere vil bo landlig og bidra til levende by...

6–8 måneder på lovlig­hets­kontroll: Entu­siasme og pågangsmot blir satt på en hard prøve Nå har vi mottatt svar fra Statsforvalteren i Trøndelag, som bekrefter at saken først ble oversendt 4. februar 2026 – nær tre måneder etter at kravet ble fremsatt. Videre opplyses det at anslått saksbehandlingstid for lovlighetskontroller nå er 6–8 måneder, mens normal behandlingstid ellers i landet anses å være 6–12 uker. Dette innebærer at lovligheten av formannskapets vedtak tidligst vil være avklart langt ut i 2026, samtidig som avtalen allerede er signert. Forsinkelsen skyldes ikke bare Melhus kommune, men også at Statsforvalterens behandlingstid nå er betydelig lengre enn normalt, noe som ytterligere forlenger prosessen. At behandlingstiden nå er 6–8 måneder, mens normal praksis er 6–12 uker, gjør frustrasjonen ekstra tydelig: systemet som skal sikre demokratiet, bruker mye lengre tid på sin egen kontroll enn det forventer av innbyggerne. Når et krav om lovlighetskontroll blir liggende ut...

Beredskap begynner i Melhus – ikke på havets bunn Det snakkes mye om beredskap for tiden. Milliarder brukes på fregatter, avansert militært utstyr og nasjonale prestisjeprosjekter. Men for oss i INP Melhus handler beredskap om noe langt mer jordnært. For hva hjelper det med en fregatt til prisen av et mindre statsbudsjett, dersom mobilnettet i Melhus slutter å virke etter noen timer uten strøm? Lokal beredskap handler om det som faktisk påvirker oss i hverdagen. Det handler om at kommunen har tydelige og oppdaterte beredskapsplaner. At systemene fungerer når strømmen går. At mobilmastene tåler flere dager uten strømbrudd. At nødkommunikasjon virker når vi trenger den som mest. Det handler om infrastruktur. Et godt utbygd veinett – inkludert E6 gjennom regionen – er ikke bare et samferdselsprosjekt. Det er beredskap. Jernbane som fungerer, er beredskap. Framkommelighet for nødetater er beredskap. Og kanskje viktigst av alt: Mat. Ekte beredskap betyr at vi tar vare på matjorda vå...

           Legg ikke ned norsk jordbruk - dette er feil vei å gå. Miljødirektoratet slår i en ny rapport fast at det mest effektive klimatiltaket skal være å få folk til å spise mindre rødt kjøtt. Dette presenteres som et enkelt og kraftfullt grep. Men konsekvensene av en slik politikk er alt annet  enn enkle – de er dramatiske. Dersom anbefalingene følges opp med konkret politikk, betyr det i realiteten en massiv reduksjon av norsk jordbruksareal.                                                                                                                           ...

Slå av lyset – eller slå på verdiskapingen? Melhus kommune har havnet i en krevende økonomisk situasjon. Løsningen så langt har vært å kutte i tjenester som innbyggerne faktisk merker i hverdagen. Det siste grepet var å slå av gatelysene. Det sparer kanskje noen kroner, men det føles litt som å slukke lyset i stedet for å rydde rommet. INP Melhus (Industri- og Næringspartiet) mener det er på tide å snu tankegangen. I stedet for å fortsette å kutte i tjenester, bør vi spørre: Hvordan kan vi øke inntektene i kommunen – uten å øke skatter og avgifter? Ja, kommunen må drives effektivt. Det er ingen uenighet om det. Men effektivisering alene betaler ikke regningene. Skal Melhus få en sunn økonomi over tid, trenger vi flere arbeidsplasser og mer verdiskaping. I dag bygges det mye boliger i kommunen. Det er positivt, men folk trenger også et sted å jobbe. Boliger uten arbeidsplasser er som kaffekopper uten kaffe – det ser greit ut, men gir lite energi. INP Melhus vil derfor legge langt bed...