Helseplattformen i Melhus – digitalt kinderegg eller kommunal nøtt?

 

Næringsplan eller ønskeliste?
Melhus kommune utarbeidet egen Næringsplan for 2025–2027. Det er positivt – en kommune i vekst trenger retning for hvordan man skal skape flere arbeidsplasser, utvikle lokalt næringsliv og gjøre kommunen attraktiv for etableringer. Men når man leser planen, sitter man igjen med en litt merkelig følelse: Mange gode ord, men lite om hva som faktisk skal gjøres.

Planen er i stor grad et strategisk dokument, og konkrete tiltak behandles ofte i egne oppfølgingssaker. Likevel burde den gi tydelige signaler om hvilke satsinger kommunen faktisk vil prioritere. Uten dette risikerer planen å bli et dokument som sier alt riktig – uten at særlig mye faktisk skjer. Vi skal «legge til rette», «styrke samarbeid», «skape innovasjon», «bidra til bærekraft» og «utvikle nye arbeidsplasser». Det er vanskelig å være uenig. Problemet er bare at det står lite om hvordan dette faktisk skal gjøres. Det minner litt om nyttårsforsetter: Alle vil trene mer, spise sunnere og spare penger. Men det hjelper lite uten en plan for hvordan man faktisk skal få det til. Samtidig er utgangspunktet i Melhus svært godt.

Vi ligger tett på Trondheim, vi har sterke landbruksmiljøer, vakker natur, lakseelva Gaula og et mangfold av små og mellomstore bedrifter. Mulighetene er der – men de krever konkrete tiltak. Vi ser samme mønster gjenta seg i den nye planen for reiseliv, opplevelser og lokal mat, som nå ligger til behandling i kommunestyret: også her finnes mange gode intensjoner, men få konkrete tiltak som sikrer at målene faktisk følges opp. Her er noen eksempler på hva en mer handlingsorientert satsing kunne inneholdt:

1. Etablering av næringshub eller kontorfellesskap i sentrum. Mange jobber i Trondheim, men kunne hatt hjemmekontor eller delt kontorplass i Melhus. Et moderne kontorfellesskap kunne tiltrukket både gründere, pendlere og småbedrifter – og samtidig skapt mer aktivitet i sentrum.
2. Aktiv utvikling av næringsareal. Bedrifter etablerer seg der det finnes ferdig regulerte arealer og forutsigbar saksbehandling. Kommunen burde hatt en tydelig plan for hvor nye næringsområder skal utvikles og når de skal være klare.
3. Satsing på lokalmat og gårdsbasert næring. Som en av Trøndelags største landbrukskommuner burde Melhus være en spydspiss innen lokalmat. Et konkret tiltak kunne vært et årlig lokalmatmarked, samarbeid mellom produsenter og serveringssteder, og sterkere profilering av lokal matproduksjon. Mulighet for et felles salgslokale for kortreist mat.
4. En tydelig reiselivssatsing. Gaula er en av Europas mest kjente lakseelver, og kommunen har fantastiske friluftsområder. Men reiseliv skjer ikke av seg selv. Her trengs en strategi for hvordan kommunen skal markedsføres og hvilke opplevelser som skal utvikles.
5. En lokal gründerordning. Mange gode ideer stopper opp fordi oppstart er krevende. Kommunen kunne opprettet en enkel etablererstøtte eller konkurranse for nye bedrifter i samarbeid med næringslivet. Dette er ikke revolusjonerende ideer – mange kommuner gjør allerede dette.

Næringsplaner og oppfølgingsplaner bør ikke først og fremst være dokumenter som samler støv i en kommunal skuff. De bør være verktøy for handling og tydelige signaler om hva kommunen faktisk ønsker å satse på. Melhus har et stort potensial for næringsutvikling. Nå må vi gå fra gode formuleringer til konkrete prioriteringer. Ellers risikerer vi at planene først og fremst blir et dokument som sier alt riktig – uten at særlig mye faktisk skjer. Og det ville vært synd. For Melhus fortjener mer enn bare gode ord.