Kjære Trøndelag fylkes­kommune – vi på Ler har tyde­ligvis hatt det altfor enkelt


 

Kjære Trøndelag fylkes­kommune – vi på Ler har tyde­ligvis hatt det altfor enkelt

Jaha. Så var det tid for enda en prisøkning på kollektivtransporten i år. For oss som bor på Ler i Melhus må vi vel bare beklage at vi har reist altfor billig, altfor miljøvennlig og altfor praktisk. At enkeltbilletter og periodebilletter øker i pris – greit nok, det er dyrtid. At rabatter reduseres og aldersgrenser justeres – det svir litt mer. Men å begynne å pirke i sone A igjen? Der begynner det å ligne et slags kollektivt eksperiment.

I 2021 ble sone A utvidet, og plutselig kunne vi i Malvik, Stjørdal og Melhus reise litt mer sømløst. Det føltes nesten… moderne. Litt fremtidsrettet. Litt sånn «vi satser på miljø og sammenhengende bo- og arbeidsmarked». Men nå vurderer man altså å gjeninnføre den «opprinnelige indre sone A». Oversatt til vanlig norsk: Det skal koste mer å bo litt utenfor bykjernen.

For oss på Ler betyr det i praksis: «Så flott at dere vil bo landlig og bidra til levende bygder – men dere kan gjerne betale ekstra for å komme dere på jobb.» Det sies at dette er et strakstiltak for å møte økte kostnader i nye anbudskontrakter. Og jeg forstår at økonomi må henge sammen.

Men la oss være ærlige: Dette handler ikke om miljø. Det handler om penger. For logikken er jo nesten poetisk:                                                                                                                   1. Gjør det dyrere å ta buss og tog.                                                                                           2. Færre tar buss og tog.                                                                                                           3. Inntektene faller.                                                                                                                   4. «Vi må dessverre øke prisene igjen.»

Det er nesten som å vanne en plante mindre og så bli overrasket når den visner. Hvis man virkelig vil at folk skal velge kollektivt, må det være: Forutsigbart, rimelig og enkelt!

Ikke mer komplisert og dyrere hver gang budsjettet knirker. Vi som bor på Ler, i Melhus og kanskje snart utenfor sone A, er ikke motstandere av å bidra. Men det er lov å stille spørsmålet: Hva slags signal sender man når man gjør det mindre attraktivt å velge det miljøvennlige alternativet? Det er jo litt ironisk hvis Miljøpakken ender med å gjøre det mer fristende å starte bilen. Så kjære fylkeskommune – vi håper dere tenker dere om en gang til. For det er vanskelig å bygge grønn fremtid på røde tall alene. Med vennlig (og lett ironisk) hilsen en småbekymret, men fortsatt kollektivtro innbygger på Ler.

 Stephen Olsen                                                                                                               Melhus INP

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Helseplattformen i Melhus – digitalt kinderegg eller kommunal nøtt?

Slå av lyset - eller slå på verdiskapingen?