Helseplattformen i Melhus – digitalt kinderegg eller kommunal nøtt?

Folkemøte om utvikling på Hovin – eller kunsten å planlegge uten å bygge

Mandag 16. mars var det folkemøte på Hovin samfunnshus. Temaet var revisjon av kommuneplanens arealdel – altså planen som bestemmer hvor det kan bygges i kommunen i fremtiden. Det betyr at vi i praksis ikke har mulighet til å fornye boligmassen eller legge til rette for vekst. Kommunen stilte med planleggere og et ønske om innspill fra innbyggerne.

Jeg refererer ett innlegg fra en innbygger som elsker bygda si og gjerne skulle bodd der til hun var 100 år, men slik det er nå ser hun at forholdene ikke er tilrettelagt for det. Hennes innlegg: «Jeg ønsker å løfte et viktig spørsmål: Hvordan skal bygdesenteret vårt faktisk utvikles fremover? I KPA 3.4.2 står det at kommunen legger opp til 0-vekstområde samtidig er det. Vi trenger boliger som er lettstelte, moderne og i riktig størrelse, slik at både unge, barnefamilier og eldre kan bo her. Uten slike tilbud vil folketallet stagnere eller falle. I tillegg må vi sikre plass til bæring – som takeaway, frisør og andre små bedrifter som skaper liv i sentrum. Transport er også en viktig nøkkel: buss og tog må knyttes sammen, og vi må ha parkering for både bil og sykkel i sentrum.

Det gir folk reelle valgmuligheter for å bruke kollektivtransport. Kort sagt: Hvis bygdesenter skal være levende må vi legges til rette for utvikling – ikke nullvekst.» Utgangspunktet er i seg selv interessant: Hovin er i praksis satt til nullvekst. Likevel ønsket kommunen forslag til hvor det kan bygges i fremtiden. Det høres jo lovende ut – helt til man begynner å gå gjennom listen over hva som ikke kan bygges på. • Byvekstavtalens krav om nærhet til kollektivtransport.

• Det bør ikke være dyrkbar mark.

• Det bør helst ikke være skog – fordi den binder CO₂.

• Myr er uaktuelt.

• Vann- og avløpsnettet på Hovin er gammelt og har begrenset kapasitet. Kommunen ønsker ikke spredning av boligmassen.

• Det er ikke for lite strøm i kommunen men nettet er for dårlig.

• Så var det Gaula da, med 200-årsflommen som det også må tas hensyn til – i tillegg til framtidige klimaendringer.

Og når man først er i gang: Fylkeskommunen har ikke midler til nye veier eller større vedlikehold i området. Etter hvert begynte det nesten å ligne på en form for planleggingsbingo. Hver gang noen kunne tenke seg et mulig område, kom det raskt en ny regel som gjorde det umulig. På et tidspunkt satt man igjen med følelsen av at oppgaven var omtrent slik: «Finn et sted å bygge – men ikke på jord, ikke i skog, ikke på myr, ikke langt fra buss, ikke der vann og avløp må oppgraderes, ikke der det kan bli flom, og helst ikke der det trengs vei.» Det blir litt som å arrangere fiskekonkurranse i et vann uten fisk – og samtidig be deltakerne komme med gode forslag til hvor fisken burde være. Det mest spesielle er kanskje at den største tomta i Hovin sentrum faktisk eies av kommunen selv. De tenker ikke å bygge på den og vil heller ikke selg til noen som ønsker å bygge ut området. Samtidig virker det som om utviklingen i praksis styres mot Melhus sentrum, der det allerede finnes mange ledige tomter og større utbyggingsplaner.

Dermed sitter man igjen med et litt merkelig inntrykk: Hovin skal gjerne bidra med innspill – men rammene gjør det vanskelig å se hva som faktisk er mulig. Folkemøtet skulle handle om utvikling. For mange føltes det kanskje mer som en demonstrasjon av hvorfor utvikling ikke lar seg gjøre. Alt i alt var stemningen god, og praten hyggelig. Men når man legger sammen alle begrensningene, blir det vanskelig å se for seg den store byggeboomen på Hovin med det første. Så spørsmålet står fortsatt igjen etter møtet: Var dette starten på en diskusjon om utvikling – eller bare en høflig måte å forklare at den ikke skal skje?