Melhus INP

 

Det er ikke lett å være skogeier i Norge lenger. Før i tida holdt det å passe skogen, hogge litt tømmer, kjøre ut ved og prøve å unngå å sette traktoren fast i myra. Nå må man snart ha jurist, biolog, klimaforsker og kanskje en filosof med på lasset før man tør å starte motorsaga. Regjeringen har lagt frem forslag til ny motorferdsellov, og dersom dette blir vedtatt slik det står nå, åpnes det for et skjønns-Norge som kan gjøre vanlig skogsdrift til et juridisk hinderløp. Motorferdsel i utmark er allerede strengt regulert. Skogbruket har likevel hatt et nødvendig unntak – fordi det faktisk er vanskelig å drive skogbruk uten å bevege seg i skogen. Det er omtrent like logisk som at fiskeren får bruke båt og bonden får bruke traktor. Men nå foreslår regjeringen at motorferdsel bare skal være lov dersom den er «strengt nødvendig», og dersom arbeidet ikke kan løses på andre måter. Da begynner man jo å lure: Hva er alternativet? Å bære tømmerstokken hjem på ryggen? Spenne på seg tresko o...

  Bruk det vi har – før vi bygger nytt Mens vi venter på store samferdselsprosjekter som ny E6, har vi ikke råd til å la lokalsamfunn stagnere. I Melhus, Hovin og Kvål står bygg tomme – samtidig som behovene i samfunnet vokser. Dette er ikke bærekraftig utvikling. Det er dårlig ressursbruk. INP mener tiden er inne for å tenke annerledes. Hva om vi tar i bruk det vi allerede har? XL-Bygg-tomta på Hovin er et godt eksempel. Her finnes ferdig godkjente lokaler med kjøkken, toalett og nødvendig infrastruktur. Med enkle, kostnadseffektive tiltak kan området raskt bli et samlingspunkt igjen: Pizzautsalg eller «pizza plaza» Selvbetjente løsninger som vendingmaskiner Frisør i eksisterende butikklokaler Park and ride-plasser med venteområder Mikro-bilkino – opplevelser rett fra bilen Men vi kan ...

1. mai – min vei til stolthet mai har alltid vært der. En dag for arbeidere, kamp og fellesskap. Men jeg skal være ærlig: Jeg har aldri helt følt at den dagen var min. Ikke fordi jeg ikke har jobbet – tvert imot. Jeg startet å jobbe for min far. Uten lønn, selvfølgelig – det het vel «familiebedrift» på den tida. Så gikk veien via befalskolen og noen år i Forsvaret, der jeg lærte disiplin, ansvar – og at kaffe kan være både iskald og kokende på samme tid. Senere jobbet jeg i Spania, både for andre og for meg selv. Og ja – det er ikke bare ferie der nede, selv om mange nordmenn tror det. Da jeg kom hjem til Norge, begynte jeg som vikar, fikk fast jobb, startet enkeltpersonforetak – og etter hvert et lite aksjeselskap. Jeg har jobbet hele livet. Kanskje mer enn de fleste. I hvert fall nok til å vite forskjellen på teori og virkelighet. Likevel har jeg aldri helt kjent meg igjen i bildet av «arbeideren» som ofte løftes fram 1. mai. Kanskje fordi det ofte ble litt for ensidi...

Næringsliv i hinderløype Det er kommet få innspill fra næringslivet til revisjonen av KPA i Melhus – og det er faktisk ganske bekymringsverdig. Hva slags tomter trenger vi? Hvor ønsker bedrifter å utvikle seg? Hvilke arealer må på plass for å skape lokal vekst? Dette er ikke bare tekniske spørsmål – det handler om selve grunnlaget for arbeidsplasser, verdiskaping og fremtidig utvikling i kommunen vår. INP Melhus mener det må føres en bedre og mer realistisk næringspolitikk. For la oss være ærlige: Hvis det ikke legges til rette for utvikling, blir investeringene ute. Så enkelt – og så alvorlig. Per i dag står næringslivet overfor: – Høye renter – Dyr strøm – Økende skatter og avgifter – Forslag om at privat næringsliv også skal bidra til å finansiere sykepenger Da begynner det å ligne mer på en hinderløype enn på næringsutvikling. Samtidig føres det en politikk som i praksis gjør det mindre attraktivt å investere – altså nettopp det vi er helt avhengige av for å skape nye arbeid...

  Melhus, mysterier og melkekyr – en smått forvirret borgers forsøk på å forstå hva som egentlig skjer Det startet egentlig ganske uskyldig. Et forsøk på å få oversikt. Litt sånn “nå skal jeg sette meg ned med en kopp kaffe og forstå lokalpolitikken i Melhus”. Det skulle jeg kanskje ikke gjort. For det som først så ut som enkeltstående saker, begynte etter hvert å ligne… et mønster. Og der satt jeg plutselig og lurte på: Har jeg knekt en kode – eller har jeg bare laget min egen lille konspirasjonsteori? La oss ta det steg for steg. Kapittel 1: Bommen som delte bygda (og kanskje mer enn det) Det hele startet for noen år siden. Bommen på Hofstad. En bom som ikke bare stopper biler – men som for mange føles som den deler kommunen i to. Nord og sør. Oss og dem. Var det tilfeldig? Kanskje. Var det praktisk? Sikkert for noen. Men spørsmålet mange sitte...